Clik here to view.
NTV: Russlands statsminister Dimitrij Medvedev i et intervju på TV-kanalen. Foto: Google
Meder i Russland
TV er det mest populære mediet i Russland, og for mange det eneste nyhetsmediet. Kun tre kanaler har 90 prosent dekning over hele landet: De statlige kanalene Kanal 1, Rossija og NTV. Kanal 1 er den største TV-kanalen i Russland, og brukes som et talerør for myndighetene. NTV, som frem til tidlig 2000-tall, var en uavhengig og til tider regimekritisk kanal, eies nå av det statlige selskapet Gazprom. Alle de tre kanalene har derfor i dag samme politisk synspunkt.
På andre medieplattformer finner vi bl.a. papiravisen Kommersant, nettstedet Lenta.ru og radiostasjonen Ekho Moskvy. Alle disse er uavhengige. Avisene og radiostasjonen er blant landets mest populære informasjonskilder, men leses og hører mest i Moskva og andre storbyer. Internett er også en vanlig ting å ha i de best befolkede stedene i Russland. Vkontakte er landets mest populære nettsamfunn med over 270 millioner kontoer. En kan si at det er Russlands svar på Facebook.
Svekket ytrings- og pressefrihet
NRKs korrespondent i Russland, Morten Jentoft, er enig i at landets myndigheter har stor påvirkningskraft i den russiske pressen.
- Som de fleste andre land finner vi en del kritisk journalistikk, men det stopper opp når det er snakk om regjeringen og president Vladimir Putin, sier han.
Den erfarne journalisten peker på russisk TV som et stort problem.
Clik here to view.
KORRESPONDENT I RUSSLAND: Morten Jentoft. Foto: privat
- Russisk TV er dystert. De store TV-kanalene er kontrollert av staten og brukes til å spre propaganda. De tror på sin egen propaganda, mener han.
Jentoft forteller at russiske medier har vært gjennom en stor endring de siste 25 årene:
- Siden 1990-tallet har det vært en dramatisk endring i den russiske mediesituasjonen. På 90-tallet var det masse kritiske innslag og diskusjoner på TV. Dette er helt uinteressant nå.
Styrer med jernhånd
Flere ulike medieplattformer kjenner på det enorme presset fra russiske myndigheter. De uavhengige mediene Kommersant, Lenta.ru og Ekho Moskvy er i senere tid blitt påtvunget redaksjonelle endringer av russiske myndigheter, samt opplevd nedstigninger av nettsider. Denne utviklingen har eskalert ytterligere siden Ukraina konflikten tilspisset seg i februar 2014.
- Det foregår et angrep på den frie pressen. Store nyhetskanaler som tidligere har fått operere med en hvis uavhengighet, stenges og redaktører skiftes ut. Det er ingen av de statlige nyhetskanalene som kan tillate seg å kritisere myndighetene, sa reporter for Ekho Moskvy, Valerij Netsjaj, til Aftenposten i juni 2014.
Også på internett har de russiske myndighetene strenge kontroller. Det slås bl.a. hardt ned på vanlige brukere av sosiale medier, som liker og deler ting som kan oppfattes å være «en fare for staten». Ifølge den Moskva-baserte menneskerettighetsgruppen Sova ble minst 54 mennesker fengslet i fjor for såkalt hatretorikk. Dette tallet er nesten fem ganger høyere enn for fem år siden.
- Det har vært lettere å holde kritiske diskusjoner gjennom internett. Men, Putin sendte nylig ut en lov som handler om at Russlands sikkerhet kan være truet av innformasjonskrigføring, forklarer Jentoft.
- Spiller en stor rolle for det russiske demokratiet
Det er altså en negativ tendens i forhold til pressefriheten i Russland. Jentoft mener at pressen spiller en viktig rolle for den demokratiske utviklingen i landet:
- Media og journalistikken spiller en veldig stor rolle for hvilken retning dette går i. Den russiske staten har et stort tak rundt mediene, og bruker det som propaganda. Dette er et stort problem, og svekker det demokratiske Russland, avslutter han.
Kilder:
https://www.nrk.no/urix/titalls-fengslet-i-russland-for-_likes_-og-lenker-pa-sosiale-medier-1.12976595
http://www.aftenposteninnsikt.no/kulturtrender/russland-kroken-p-d-ren-frie-medier